Et fleksilån kalles også rammelån eller boligkreditt. Alle betegnelsene beskriver det samme: Et lån, med sikkerhet i boligen din, hvor du kan benytte den tilgjengelige kreditten akkurat slik du vil. Forutsetningene for å få et slikt lån er som følger:
Er du gjeldfri, kan du søke om et slikt lån i en vanlig boliglånsbank. Har du allerede et boliglån, kan du spørre banken om den kan konvertere lånet for deg, så lenge lånet ikke utgjør mer enn 60 % av boligverdien.
Et fleksilån plasserer deg i førersetet. Du bestemmer selv over pengene som frigjøres med denne typen lån. For å illustrere hvordan dette fungerer i praksis, skal vi bruke et eksempel.
Mona bor i en leilighet som er verdt 2,8 millioner kroner. Hun har 1,1 millioner i gjeld på leiligheten. Fra dette er det et godt stykke opp til fleksilån-grensen på snaut 1,7 millioner (som er om lag 60 % av verdien på leiligheten.)
Mona tar en prat med banken sin. Banken går med på å gjøre om boliglånet til et fleksilån. I stedet for et vanlig boliglån, har Mona nå fått en låneramme som strekker seg helt opp til like under 1,7 millioner kroner. Og ettersom hun bare har 1,1 millioner i gjeld fra før, kan Mona nå bruke nesten 600.000 kroner som hun vil.
Om hun vil pusse opp, kjøpe seg en bil eller kvitte seg med annen gjeld spiller ingen rolle. Hun bestemmer selv hva pengene skal gå til. Hun behøver heller ikke å kontakte banken hver gang hun bruker pengene som er disponible innenfor lånerammen. Mona er blitt sin egen banksjef.
Gjør du som Mona, får du altså en låneramme som du håndterer på egen hånd. Du kan la være å røre delen av lånet som er tilgjengelig. Du kan også ta ut alt eller deler av pengene, så lenge du er innenfor rammen som banken har gitt deg.
Jo, dette varierer fra den ene banken til den andre. Men felles for alle er at de skal ha pengene sine tilbake. Et fleksilån varer ikke evig. Alle lånene har en løpetid, som regel et sted mellom 20 og 25 år.
Men utover dette har du ganske stor frihet. Du kan velge selv hvor mye du ønsker å betale hver måned. Noen banker vil kreve at du betaler et minimumsbeløp. Andre lar det være helt opp til deg selv. De fleste eksperter anbefaler allikevel at du betaler et fast, månedlig beløp.
Et fleksilån er fortsatt et boliglån selv om enkelte reklamer presenterer disse lånene som noe annet. Du får lånene med en forutsetning om at banken kan ta pant i eiendommen din. Det er ikke mulig å få tradisjonelle rammelån hvis du ikke kan stille boligen som sikkerhet.
Det er en fordel med dette. For rentene på et fleksilån kan være minst like bra som rentene på et ordinært boliglån. Du kan faktisk oppleve å få en bedre rente på slike lån i enkelte banker. Men du kan også få renter som ligger et lite prosentpoeng over den gjennomsnittlige boliglånsrenten. Derfor lønner det seg å innhente tilbud fra flere banker slik at du kan sammenligne tilbudene med hverandre.
Myndighetene har pålagt bankene å være forsiktige med tildelingen av fleksilån. Det er for eksempel Finanstilsynet som har bestemt at man ikke kan ha boliglån utover 60 % av boligens verdi hvis man skal få et rammelån.
Og friheten låneformen gir stiller krav til at du er litt disiplinert med tilbakebetalingen av lånet. Hvis du bare betaler et minimum i mange år, vil de månedlige lånekostnadene bli ekstremt store når løpetiden nærmer seg slutten.
Men er du disiplinert, og betaler et fast beløp i måneden som tilsvare renter og avdrag på et tradisjonelt boliglån, vil fleksilån gi deg en stor grad av økonomisk frihet. Lånet kan, for eksempel, fungere godt som en buffer i trangere tider.
Det er først og fremst boliglån som kan gjøres om til et fleksilån. Men flere tilbydere av forbrukslån har noe som ligner. Fleksible forbrukslån kalles blant annet «Flex» eller «Kredittkonto», avhengig av hvilken bank du snakker med.
Fleksible forbrukslån fungerer langt på vei på samme måte som boliglånsbankenes fleksilån: Du får tildelt en låneramme som du disponerer som du vil. Du behøver ikke å røre pengene i det hele tatt. Eller du kan også cashe ut hele lånet umiddelbart.
Også her kan du styre mye av nedbetalingen selv. Du kan betale litt eller mye. Hvor mye er opp til deg selv. Og nettopp dette har fått flere eksperter til å mene at praksisen med fleksible forbrukslån kan være i strid med loven.
Ifølge Finanstilsynet skal man ikke ha et forbrukslån i mer enn 5 år. Hvis man bare betaler tilbake et minimum av det man skylder det meste av denne tiden, slik man kan med fleksible boliglån, vil opp mot 95 % av gjelden være ubetalt når løpetiden nærmer seg slutten.
Ekspertene tror mange kan få økonomiske vansker på grunn av denne praksisen. Derfor antar de at denne formen for forbrukslån vil bli forbudt hvis myndighetenes retningslinjer blir gjort om til forskrifter.