Her er en oversikt over de beste lånene for deg og din bedrift.
Når du skal skaffe penger til bedriften din har du grovt sett to valg: Du kan invitere investorer eller låne pengene. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilke muligheter du har hvis du velger å lete etter en långiver som ønsker å finansiere virksomheten din.
Aksjeselskap og selvstendig næringsdrivende kan søke om et bedriftslån. Forutsetningen får å få et slikt lån er som regel at pengene skal finansiere driften. Kapitalen kan, for eksempel, benyttes ved oppstarten av en bedrift eller til innkjøp av utstyr i en senere driftsfase.
Å søke om et lån til næringsvirksomhet er ofte mer komplisert enn å søke om et boliglån. Du må, som regel, presentere en forretningsplan for virksomheten din. Ikke bare må den være troverdig, den må også begeistre mulige långivere. I tillegg må du tåle at du og din personlighet blir gransket grundig av dem du ønsker å låne penger av. Personlighet, sammen med bakgrunn, kan være det avgjørende loddet på vektskålen i bankenes øyne.
Det er de tradisjonelle bankene, slik som norskeide forretningsbanker og sparebankene, som deler ut flest bedriftslån i Norge. I tillegg er utenlandske bankers Norgesfilialer velvillige mottakere av bedriftseieres lånesøknader. I løpet av de siste årene har antallet crowdfunding-selskap vokst markant i Norge. Noen av dem formidler lån fra private investorer til bedrifter.
Det offentlige er også en stor finansiør av norske bedrifter. Mange bedriftseiere, som har problemer med å skaffe kapital fra bedriftsbankene, har fått statlig hjelp til driften på grunn av den samfunnsøkonomiske nytten. På toppen av dette finnes det en rekke bransjeorganisasjoner som kan bidra til virksomhetsfinansiering.
Lånte penger til næringsdrift kommer i mange varianter. Det tradisjonelle bedriftslånet fra en forretningsbank har blitt utfordret fra en rekke hold de siste årene. Her er en oversikt over de ulike alternativene du har når du vil skaffe lånt kapital til bedriften din.
Du kan søke bankene om et nedbetalingslån for bedriften din. Bedriftslånet innvilges som regel som en engangsutbetaling. Ofte må du stille med en form for sikkerhet for å få det, for eksempel kausjon eller pant i bedriftens eiendom og utstyr.
Sier banken ja til å låne ut penger til virksomheten din, kan du også få tilbud om fast eller flytende rente. Hvor lav renten blir, henger sammen med hvor god sikkerhet du tilbyr banken for at den får pengene sine tilbake.
Kvaliteten på forretningsplanen din, og hvor stor tro banken har på deg som næringsdrivende, er andre, viktige faktorer som er med på å avgjøre om du får lån eller ikke.
I løpet av de siste årene har det blitt stadig vanskeligere for nyetableringer å låne penger av bankene til oppstart av virksomheten. Nye bedrifter har sjelden sikkerheten bankene ønsker seg. For enkelte har løsningen blitt å pantsette privatboligen eller annen eiendom man eier utenfor bedriften.
Mange banker og investorer vurderer utlån til bedrifter som risikofylt. Derfor er kravene til sikkerhet strenge. Mange bedriftseiere har fått avslag på lånesøknadene sine fordi selskapene ikke har klart å innfri kravene til pant i eiendom eller eiendeler.
Det finnes flere mindre aktører som tilbyr bedriftslån uten sikkerhet. Ved første øyekast kan slike tilbud virke forlokkende, men studerer du betingelsene nøye vil du oppdage at disse lånene er til forveksling lik vanlige forbrukslån. Jo, det kan se ut som en fordel at du slipper å stille eiendom eller maskinpark som sikkerhet, men da spørs det hvor mye denne fordelen veier opp for at du blir stilt personlig ansvarlig for lånet. I tillegg skal det sies at slike lån ofte har en høyere rente enn tradisjonelle bedriftslån.
Pandemien har lært oss at plutselig pengemangel kan ramme de fleste bedrifter. Er bedriftens økonomiske situasjon kritisk, kan den møysommelige prosessen med å søke om et vanlig bedriftslån ta for lang tid. Dette har åpnet opp for en egen nisje innen virksomhetsfinansiering.
Noen utlånere tilbyr såkalte bedriftslån på dagen. Lånene innvilges raskere enn tradisjonelle bedriftslån, ofte i løpet av 24 timer. Fordelen med slike lån er at du kan fylle opp firmakassen raskt. Ulempen er at du må stille en personlig garanti for lånet, i tillegg til at rentene kan være vesentlig høyere. For mange kan kassekreditt fra en bank være et bedre alternativ.
De tradisjonelle bankene kan også skaffe bedriften din kassekreditt. Kassekreditt kan minne om privatmarkedets rammelån. Bedriften får innvilget en kreditt. Denne baserer seg ofte på en prosentvis andel av omsetningen. Kreditten kan, for eksempel, benyttes til å dekke inn uforutsette utgifter eller til å kjøpe inn varer som skal selges videre til kundene. Hovedregelen er at du får tildelt kassekreditten for ett år av gangen. I de fleste tilfellene betaler du kun renter for den delen av kreditten du benytter. Rører du den ikke, koster den ingenting.
Det finnes også en avart av kassekreditt. Bedrifter som er følsomme for sesonger, slik som turistbedrifter, kan få en sesongkreditt i stedet for vanlig kassekreditt.
En bankgaranti er ikke et tradisjonelt bedriftslån. I stedet for å låne ut penger til bedriften din, garanterer banken at du kan gjøre opp for deg overfor dem du handler med. Sagt på en annen måte lover banken å betale kreditorene hvis du ikke klarer å gjøre det på egenhånd. Deretter krever den at du betaler tilbake pengene den har lagt ut for deg, med renter.
Bankene kan stille forskjellige typer garantier på vegne av bedriften din. Her er et par av de vanligste:
Staten tilbyr flere finansielle løsninger for næringsdrivende og bedrifter, i form av rene lån, garantier, eller støtteordninger.
Innovasjon Norge er kanskje den mest kjente, statlige aktøren. Selskapet tilbyr ulike lån, slik som oppstarts- og innovasjonslån, i tillegg til rene tilskudd. Alle virksomheter kan søke om hjelp, selv om selskapet har en uttalt dragning mot distriktsutvikling og bedrifter med internasjonal rekkevidde.
På samme måte som en privatperson kan lease en bil, kan bedrifter lease utstyr til virksomheten sin. Leasing av alt fra datamaskiner og telefoner til store anleggsmaskiner har vokst i omfang de siste årene.
Den opplagte fordelen med leasing er at anskaffelse av maskiner og utstyr ikke gjør det samme innhugget i selskapets likviditet (pengebinge) på samme måte som et kjøp gjør. Utstyr du leaser regnes heller ikke som regnskapsmessige eiendeler selv om du kan utgiftsføre alle utgifter leasingen medfører.
Factoring er en annen metode du kan bruke for å fylle opp firmakassen. På godt norsk innebærer factoring at du overlater fakturaene dine til et eksternt selskap. Nå er det dette selskapets jobb å kreve inn det utestående fra kundene dine.
Selskapet, som overtar fakturaene dine, forskutterer for det meste av fakturabeløpene til selskapet ditt. Dermed slipper du å vente i 14 dager eller mer på at kundene gjør opp for seg. Når vi skriver det meste skyldes det at factoringselskapet tar en andel av fakturaverdien som provisjon for jobben det gjør, som regel 20%.
Crowdfunding har på kort tid blitt et populært alternativ til tradisjonell bedriftsfinansiering. Finansieringsmetoden gjør det mulig for bedriftene å innhente kapital fra private investorer. Som regel skjer dette på en digital crowdfundingplattform.
Det finnes flere plattformer i det norske markedet, for eksempel Monner, som eies av Sparebank 1. På Monners plattform kan du som bedriftseier, søke om finansiering til virksomheten din. Deretter avgjør investorene, som ofte er privatpersoner, om de vil plassere sparepengene sine hos deg.
Mange spør seg hva slags rente bedriftslån vil innebære for bedriften. Det enkle svaret er at det varierer. Lånetypen, kvaliteten på sikkerheten du stiller med og hvor god betjeningsevne du har, er alle viktige faktorer for hva den endelige rentekostnaden blir. For at du allikevel skal få et bilde av hvilke rentekostnader du kan forvente skal vi liste opp noen eksempler:
Det er skrevet bøker om hva du bør gjøre, tenke og si for å få et bedriftslån. Ettersom det også finnes såpass mange forskjellige metoder for å finansiere en virksomhet, er det ikke enkelt å tegne opp en slagplan som fungerer like godt over alt. Det finnes allikevel fellesnevnere for de fleste finansieringsmodellene. Alt starter med en gjennomtenkt plan.
Før du starter prosessen med å ta opp gjeld for å finansiere firmaet, bør du ha tenkt igjennom hvorfor du trenger pengene og, ikke minst, hvor mange penger du trenger. I firmaer av en viss størrelse er dette tankeprosesser som hører hjemme i styrerommet.
De aller fleste som låner ut penger til bedrifter i Norge er opptatt av hva pengene skal brukes til. Jo mer detaljert og troverdig du svarer på spørsmål om bedriftens lånebehov, desto større er sjansen for at lånesøknaden krones med et positivt svar.
En god forretningsplan vil si mye om hvordan de lånte pengene skal benyttes. I tillegg bør den både overbevise og begeistre. Den bør overbevise utlånerne om at du og selskapet ditt vet hva dere gjør, at dere har et realistisk forhold til virksomheten og virkeligheten. Den bør begeistre utlånerne slik at de pirres av ideen om å bidra til virkeliggjøringen av ideene du og kollegene dine har.
En god forretningsplan har større sjanse for å tiltrekke seg lånetilbydere når den støttes av en eller annen form for sikkerhet. Eiendom og/eller utstyr, som pant for lånet, øker utlånernes velvillighet markant. Og selv om firmaet ikke eier håndfaste verdier, er allikevel ikke alt håp ute. Norske myndigheter har åpnet for at bankene kan ta pant i patenter, patentsøknader og patentlisenser.